… Takk for i går. Det var veldig hyggelig! Også kan man jo glede seg over at man våkner med god samvittighet – også kan man angre litt også…
Dette var det jeg skrev til ham etter at vi hadde hatt en lang og fuktig natt på byen sammen. Vi hadde avslutningsmiddag med kurset, spiste særdeles god mat og drakk en tung og nydelig rød vin. Jeg endte opp arm i arm med ham, den hyggelige, svært ordentlige, oppmerksomme mannen. Han som alle likte og som alle snakket med.
Jeg endte opp arm i arm med ham. Vi gikk og danset med de andre, men ingen av oss var særlig gode til det. Derfor stakk vi fra resten av gjengen. Vandret gatelangs, arm i arm. Jeg i strålende godt humør (og pinlig beruset). Han i undring over at den strenge, alvorlige, unge damen hadde skjulte sider. Han snakket mye om det den kvelden; Tenk at du, Eter, var så sprø, så fri, så … Jeg husker ikke lenger hva han sa, men jeg vet hva han mente. Han så meg bak de strenge brillene og under den hvite, nystrøkne blusen.
Han fulgte meg til hotelldøren. Dit, men ikke lenger. Og det til tross for at han flere ganger i løpet av kvelden inviterte meg hjem til seg. Etterpå har han fortalt meg at det var fordi det ikke var riktig å ta med seg berusede kvinner på den måten. Den stakkars kvinnen kunne jo angre seg. Dette synes jeg er så søtt og hensynsfult og likevel utrolig merkelig.
Også altså denne tekstmeldingen som jeg sender. I all min særhet. Nå mottar jeg jevnlig tekstmeldinger. Svært forretningsmessige i sin tone. Vi er tross alt kolleger. Han har spandert middag på meg. Jeg har vært hjemme hos ham og sett på ettermiddags-tv med smaken ham i munnen. Og jeg har bare lyst til å svare ham slik:
… Du har et nydelig kjønn. Jeg vil ha mer!…
