Når en gammel “venn” kommer til byen og vil treffe deg, kan du da svare ja og så trekke deg når han er ankommet?
Fungerer “just say no” prinsippet, eller må man stå ved det man har avtalt, det man har gått med på og som er den eneste grunnen til at “vennen” befinner seg i byen?
Skal man følge magefølelsen (denne tunge, litt spente, kvalme følelsen av at man gjør noe man ikke har lyst til), eller skal man holde en avtale om sex av ren høflighet?
Jeg ser mørke skyer, har bange anelser og ingen gode vibber her. Hvor brutalt er det å si nei? Hvor går grensene for høflighet og forpliktelse?
Gutta boys. Some advise, please!!!!
