Jeg har hatt sex med andre menn de siste 15 årene, samtidig som jeg har vært gift med den samme stakkaren. Han visste om mine sidesprang i begynnelsen – da var vi unge og eksperimentelle. Da jeg merket at opphisselsen vår stivnet i en tvungen opphisselse over det jeg opplevde sluttet jeg å fortelle ham. Men jeg fortsatte som før.

De siste årene har jeg hatt lange seksuelle forhold til forskjellige menn. Ofte har vennskap gått over i en slags seksuell fasinasjon – og vennskapet har forsvunnet. Dette er ikke fordi vi har kommet dårlig ut av det med hverandre, men ofte fordi jeg på ett punkt i disse forholdene begynner å miste respekten for den andre. Nå tenker jeg at jeg kanskje har mistet respekten for meg selv…

I det siste har jeg også begynt å miste respekten for min egen mann. Jeg kan se på ham og føle avsky. Avsky for hvordan han eldes og avsky for hans særtrekk. Kanskje er det mitt eget tap av selvrespekt.
For jeg kjenner at jeg elsker ham.

Jeg elsker ham, men vet at om jeg ikke gjør noe drastisk med min væremåte og de konsekvensene det har for mine følelser så vil kjærligheten dø ut. Jeg vil komme til å elske ham som en person, men ikke som en livspartner. Selv om det er det jeg ønsker at vi skal være – livspartnere.

Noe dør i hjertet når man skiller kjærlighet og begjær. Begge er viktige og det å forfølge den ene fremfor den andre er ikke alltid feil. Men å ikke la disse to – kjærlighet å begjær – blomstre sammen når man skal bygge et liv sammen har vært et feiltrinn.
Noe dør i hjertet mitt nå, hver gang jeg treffer en av disse mennene.

Nå skal jeg bygge et lite drivhus rundt meg og kroppen min, der kjærlighet og begjær får blomstre sammen. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre dette slik at det livet jeg har bygget ikke faller sammen, mens begjæret stiger og varer til jeg puster ut for siste gang.

Sjekk ut min nye blogg. Eter forsvinner nok ut med tiden, uvisst om det blir med eller uten tilbakefall.

tilfeldigheter.wordpress.com

“Du viste meg noe jeg fikk lyst på” har hun lyst til å si til ham. Helst midt på lyse dagen, mens hun setter de grønne øynene sine dypt i hans… “si ifra hvis du har lyst til å prøve igjen”…

I dag tikket det inn en melding som endte med: “Glad i deg”

Hvordan besvarer man slikt når man det ikke er ens ektefelle, foreldre, barn, søstre eller venninner som er avsender…
Og hvordan skal jeg tolke slikt når avsenderene av disse to meldingene er to forskjellige personer totalt adskilt av tid, sted og situasjon…

Jeg har jo hele tiden trodd at de lekte med meg begge to.

—

Selv om jeg ikke klarer å finne ut hva som er passende å svare kjenner jeg at jeg blir litt glad…

Plutselig ser han på meg og sier: Ikke fortell dem alt det du tenker på. Det vil ikke slå godt ut.

Dette er det eneste jeg husker fra samtalen og den umiddelbare tolkningen min er at han mener at jeg da vil bli tolket som om jeg er gal eller noe i den retningen.

Det er ikke så mange av dem, men hun har et visst handlingsrom.

Når hun blir stille merker hun oppmerksomheten deres.

- “Skal du til Stavanger snart? Du er ofte i mine fantasier…”

- “Vi kan godt bare ta en øl og snakke om livet… Jeg vil så gjerne ha deg i livet mitt på en eller annen måte”

- “Jeg er ikke så interessert i å jakte på damer lenger, men deg vil jeg ha når som helst. Du ser jo bare bedre og bedre ut!”

- “Min stolte soldat lengter etter å erobre ditt svulmende kjønn snart igjen. Savner synet av den store, flotte rumpa di…”

- “Hej. Jag er hemma hos min fru denna vekkan. Tenker ta en tur innom kontoret i Oslo før jag drar i väg til USA igjen. E du där mellom onsdag och fredag?”

Hun undres over at de husker henne og at de vil ha henne. Og hun tenker at nå skal hun tenke seg nøye om før hun avslutter pausen. Vil de ha henne fordi de kan få henne, eller er det noe spesielt med henne? Stjeler de bare kreftene hennes i bytte mot en deilig orgasme eller sitter hun igjen med et regnskap som går i pluss?

Det er viktig å ta et skritt tilbake og se på seg selv i blant….

——-

Det går i døra. Jeg skifter automatisk vindu på skjermen.
“Åja, elskede, sitter du her…” Han hadde ikke sett for seg at noen kunne ha kapret Macen før ham, men smiler og setter seg godt til rette med kaffekoppen sin, ved siden av meg.
“Eh… jeg blogger. Kanskje du kan gå et annet sted en stund…?”
Han ler raust. “Åh, ja, jeg innså ikke det. Selvfølgelig kjære…”

Da vi senere satt på et møterom og diskuterte oppbyggingen av et dokument spøkte jeg og vi lo sammen. Da jeg satte de grønne øynene mine i hans, ble det stille.
Etter at vi hadde jobbet frem noen viktige setninger til, reiste han seg brått, sa at nå var han for ør i hodet til å jobbe mer med dette, og gikk.

Da jeg satt på toget, på vei hjem, skjønte jeg hva som hadde foregått.

Jeg har tidligere sagt, uten forbehold, at jeg liker å bli utnyttet. Glem det!

I natt ble jeg voldtatt. Det er sterke ord og ikke helt riktig, men likevel… Det var frivillig, men likevel ikke. Vi tilbrakte en hel natt sammen for første gang, og han kunne ikke la meg være i fred. Han kunne ikke stoppe når jeg ba ham om det. Da han for sjette gang den kvelden / natten krøp inntil meg kjente jeg at hele kroppen min skrek nei. At kjønnet mitt verket og sved og at jeg var redd for at han skulle gjøre ting med meg som jeg ikke liker. Men jeg klarte ikke å si nei. Jeg lukket bare øynene, ynket litt så han skulle tro jeg likte det og prøvde å bidra til at han skulle gjøre seg ferdig. Og mens jeg lå der tenkte jeg: “Nå blir jeg voldtatt. Dette er egentlig ikke greit.” Men jeg orket ikke å gjøre annet enn å samarbeide.

I hele dag har jeg vært trist. I morges forlot jeg en smilende, sjarmerende mann, med forsikringer om at også jeg ser frem til neste gang vi møtes. Det som gjør meg trist er hans mangel på omtanke og fintfølenhet, men også min manglende evne til å stå opp for meg selv. Min manglende evne til å si i fra når nok er nok.

Jeg vet ikke hvorfor jeg knuller av høflighet, men jeg gjør altså det noen ganger. Men jeg begynner å lære noe om når jeg gjør det. Jeg gjør det når jeg ikke får den tilfredsstillelsen jeg trenger, eller når jeg rett og slett ikke blir kåt. Og når det skjer føler jeg meg forrådt. Mentalt voldtatt.

Og jeg innser dette: Det er ikke uten forbehold når jeg sier at jeg ønsker å bli tatt, eller når jeg sier at jeg liker å bli utnyttet. Jeg ønsker å bli tatt og jeg liker tanken på å bli utnyttet. Men disse tingene kan ikke komme alene. I disse ønskene ligger det et forbehold om også å være i oppmerksomhetens sentrum. Det ligger et forbehold om partnerens årvåkenhet og oppmerksomhet på hva som fungerer og ikke. Det ligger et forbehold om at den andre oppdager hva som er godt og ikke godt også for meg. Slik jeg også forsøker å være overfor mine partnere. Et forbehold om at jeg ikke bare blir et hull man kan gni kukken sin mot.

Og med denne erfaringen innser jeg også at god sex alltid vil være på samme måte som en god samtale – en interaksjon mellom to mennesker, ikke mellom kukk og fitte.

I natt tenkte jeg på min elsker og bandt brystene mine opp. Brystvorter stående rett frem, klare for den som måtte føle seg fristet. Følsomme og pulserende. … Jeg tenker mye på å bli bundet for tiden – bli blottlagt og sårbar. Bundet fast til en seng, en dørkarm, til meg selv. Med alle mine ømme punkter klare for utnyttelse. Nytelse utenfor min kontroll. … Tortur, men ikke smerte.

Jo mer fastlåst jo bedre.