Drøm

I dag våknet jeg midt i en drøm jeg gjerne skulle sett fortsettelsen av:
Jeg ligger naken på magen midt på en eng i et urbant område. Foran meg sitter fastlegen min. Vi har en hyggelig samtale etter å, av en eller annen grunn, ha flyktet fra kontoret hans. Jeg vet ikke hvorfor jeg er naken, men det er ikke seksuelt betinget.

Plutselig ser han på meg og sier: Ikke fortell dem alt det du tenker på. Det vil ikke slå godt ut.

Dette er det eneste jeg husker fra samtalen og den umiddelbare tolkningen min er at han mener at jeg da vil bli tolket som om jeg er gal eller noe i den retningen.

Pause / Et skritt tilbake

Når hun blir stille merker hun at de er der.
De er der og de tenker på henne i blant.
Elskerne, mennene, de spesielle vennene…

Det er ikke så mange av dem, men hun har et visst handlingsrom.

Når hun blir stille merker hun oppmerksomheten deres.

- “Skal du til Stavanger snart? Du er ofte i mine fantasier…”

- “Vi kan godt bare ta en øl og snakke om livet… Jeg vil så gjerne ha deg i livet mitt på en eller annen måte”

- “Jeg er ikke så interessert i å jakte på damer lenger, men deg vil jeg ha når som helst. Du ser jo bare bedre og bedre ut!”

- “Min stolte soldat lengter etter å erobre ditt svulmende kjønn snart igjen. Savner synet av den store, flotte rumpa di…”

- “Hej. Jag er hemma hos min fru denna vekkan. Tenker ta en tur innom kontoret i Oslo før jag drar i väg til USA igjen. E du där mellom onsdag och fredag?”

Hun undres over at de husker henne og at de vil ha henne. Og hun tenker at nå skal hun tenke seg nøye om før hun avslutter pausen. Vil de ha henne fordi de kan få henne, eller er det noe spesielt med henne? Stjeler de bare kreftene hennes i bytte mot en deilig orgasme eller sitter hun igjen med et regnskap som går i pluss?

Det er viktig å ta et skritt tilbake og se på seg selv i blant….

——-

Det går i døra. Jeg skifter automatisk vindu på skjermen.
“Åja, elskede, sitter du her…” Han hadde ikke sett for seg at noen kunne ha kapret Macen før ham, men smiler og setter seg godt til rette med kaffekoppen sin, ved siden av meg.
“Eh… jeg blogger. Kanskje du kan gå et annet sted en stund…?”
Han ler raust. “Åh, ja, jeg innså ikke det. Selvfølgelig kjære…”

Morgen

Hun vandrer gjennom den kalde morgenen mens byen venter på varmen den ble lovet i går.
Hun er tilfreds.
Hun er fortsatt ør fra den siste orgasmen.
Og hun er sliten av løgnene.
Det er som om menneskene rundt henne ser på henne og lurer på hvorfor hun er der.
Blikkene deres vandrer over kroppen hennes og hun vet ikke om de er kjærtegnende eller spottende.
Hun føler seg naken.
Men det gjør ingenting, for hun har bestemt seg nå.

Glem alt jeg har sagt!

Jeg har tidligere sagt, uten forbehold, at jeg liker å bli tatt. Glem det!

Jeg har tidligere sagt, uten forbehold, at jeg liker å bli utnyttet. Glem det!

I natt ble jeg voldtatt. Det er sterke ord og ikke helt riktig, men likevel… Det var frivillig, men likevel ikke. Vi tilbrakte en hel natt sammen for første gang, og han kunne ikke la meg være i fred. Han kunne ikke stoppe når jeg ba ham om det. Da han for sjette gang den kvelden / natten krøp inntil meg kjente jeg at hele kroppen min skrek nei. At kjønnet mitt verket og sved og at jeg var redd for at han skulle gjøre ting med meg som jeg ikke liker. Men jeg klarte ikke å si nei. Jeg lukket bare øynene, ynket litt så han skulle tro jeg likte det og prøvde å bidra til at han skulle gjøre seg ferdig. Og mens jeg lå der tenkte jeg: “Nå blir jeg voldtatt. Dette er egentlig ikke greit.” Men jeg orket ikke å gjøre annet enn å samarbeide.

I hele dag har jeg vært trist. I morges forlot jeg en smilende, sjarmerende mann, med forsikringer om at også jeg ser frem til neste gang vi møtes. Det som gjør meg trist er hans mangel på omtanke og fintfølenhet, men også min manglende evne til å stå opp for meg selv. Min manglende evne til å si i fra når nok er nok.

Jeg vet ikke hvorfor jeg knuller av høflighet, men jeg gjør altså det noen ganger. Men jeg begynner å lære noe om når jeg gjør det. Jeg gjør det når jeg ikke får den tilfredsstillelsen jeg trenger, eller når jeg rett og slett ikke blir kåt. Og når det skjer føler jeg meg forrådt. Mentalt voldtatt.

Og jeg innser dette: Det er ikke uten forbehold når jeg sier at jeg ønsker å bli tatt, eller når jeg sier at jeg liker å bli utnyttet. Jeg ønsker å bli tatt og jeg liker tanken på å bli utnyttet. Men disse tingene kan ikke komme alene. I disse ønskene ligger det et forbehold om også å være i oppmerksomhetens sentrum. Det ligger et forbehold om partnerens årvåkenhet og oppmerksomhet på hva som fungerer og ikke. Det ligger et forbehold om at den andre oppdager hva som er godt og ikke godt også for meg. Slik jeg også forsøker å være overfor mine partnere. Et forbehold om at jeg ikke bare blir et hull man kan gni kukken sin mot.

Og med denne erfaringen innser jeg også at god sex alltid vil være på samme måte som en god samtale – en interaksjon mellom to mennesker, ikke mellom kukk og fitte.

Searching, waiting

I am here

right now

I am waiting

but have no time

I am not waiting

because

my life is full

of joy

How can I?

Why will I

again?

 

A subtle and

greedy need

for skin to skin

and for soul to soul

 

But the souls are so hard to find

…

Send him away

Franz Ferdinand

My favorite lyric at the moment. This reminds me of recent lovers and the perspective I put my own as well as my lovers infidelity in.

***

No envy

But still love

A strange kind of love

The acknowledgment of others

No ownership

But still a need for love / to be loved

Thinking of one lover while fucking the other

Letting my lover smell the smell of others

Why can’t we sleep together – as in sleep

Accepting that waking up together is for couples, not for lovers

Not beeing able to leave

Please let me stay tonight….

Love but not love

Alone but together

Stillheten etterpå…

For ett år siden begynte det igjen. Det var da jeg begynte å flørte igjen, med andre enn de gamle faste.

Da jeg sto på et kjøkken og ikke klarte å gå. Da det runde kukhodet presset seg inn i meg og jeg kjente den tørre papiraktige huden hans. Da jeg kjente at jeg var helt fortapt i ham lenge etterpå.

Da jeg flørtet hemningsløst på en teambuilding og delte en orgasme med ham som sitter i andre enden av kontorlandskapet.

Da jeg oppsøkte en ettroms i Oslo og drømte om hvordan livet hadde vært om jeg hadde valgt anderledes da jeg var 20. Da jeg for første gang fikk se en sort kondom i bruk.

Da jeg delte en hel uke på hotell med en jeg ikke kjenner. Da jeg for første gang opplevde pornovarianten av sex – med 120 støt i minuttet. Da jeg følte at jeg kanskje hadde fått en venn.

Da jeg fikk en venn og pulekamerat. En svenske som elsker å stelle for meg, kjøpe god vin til meg og lage mat til meg. Kollegaen min som jeg kan dele felles problemstillinger med og hotellrom når sjansen byr seg. Han som er den eneste som spanderer middag på meg og som maser på meg om jeg ikke vil komme.

Da jeg nok en gang fikk ris av min svenske venn. Han som kunne vært læreren til mine barn.

Da jeg hadde et overraskende hyggelig gjensyn med legen på Grand hotell. Han som bare blir mer og mer elegant med årene, men som stadig anklager meg for å overse ham og være avvisende. Han som har en stil som tilsier at jeg skulle bli stelt med, men som for meg bare blir gjerrig og kjip.

Også kommer stillheten… Vi snakkes sier de. Dette har vært knallbra. Jeg vil gjerne at vi treffes igjen. Dette sier de med innlevelse. Og jeg sjarmeres, drømmer meg bort og planlegger hvordan jeg skal  få innrettet meg. Men jeg hører intet. Han på kjøkkenet svarer ikke på mailen jeg sendte – han har nok dårlig samvittighet. Kollegaen min snakker med meg, men vi har aldri diskutert hendelsen. Han med ettromsen som sannsynligvis ble skuffet siden han hadde lest bloggen min først.  For ham må jeg ha fremstått som rene pornodronningen.  Han jeg delte hotellrom med en uke forsvant. Han har sannsynligvis også dårlig samvittighet. De siste tre varer, snakker med meg og avslutter sannsynligvis på ordentlige måter når tiden er inne.

Forlat meg gjerne, men fortell meg når du gjør det… Stillheten etterpå blir så lang hvis ikke…

Addict / Uro

Jeg innser flere ting om meg selv disse dagene,

• jeg er konsekvent utro
• jeg tenker på nye menn jeg møter som potensielle sexpartnere i stedet for å tenke at dette var et hyggelig menneske
• jeg er avhengig av sex, men ikke for orgasmens skyld
• mine elskere er det ofte fordi de er hyggelige mennesker, ikke fordi de alltid er så himla gode sexpartnere
• jeg liker å bli oppvartet. Da smelter jeg som vaniljeis en varm sommerdag
• jeg vil så gjerne bli likt, men er for sær
• jeg trenger utrolig mye tid for meg selv
• jeg har lyst til å skrive hele dagen, men har nesten aldri tid
• jeg blir oppfattet som frekk og uhøflig
• jeg oppnår mye mer om jeg velger et annet modus og et annet stemmeleie (jfr Siv’s transformasjon)
• jeg er rastløs, men vet ikke hva jeg vil
• jeg kunne tenke meg å anlegge rastafletter, slutte i jobben og bruke tiden til å vandre i skogen og røyke hasj – i tre uker, så hadde jeg savnet jobben
• jeg liker å kjøre berg- og dalbane, men bare når jeg er i fornøyelsespark uten min mann
• denne bloggen er det eneste stedet jeg tør å si disse tingene
• jeg er en skuffelse for mange
• jeg er ikke konsistent
• alt jeg kan tenke på er å ha langsom, intens sex - med hvem er mindre interessant

Jeg må få satt av noen dager til å skrive dette ut. Tankestrømmen og uroen er påfallende for tiden.

 

…

Puster dypt og prøver å samle meg

…

Takk for i går

… Takk for i går. Det var veldig hyggelig! Også kan man jo glede seg over at man våkner med god samvittighet – også kan man angre litt også…

Dette var det jeg skrev til ham etter at vi hadde hatt en lang og fuktig natt på byen sammen. Vi hadde avslutningsmiddag med kurset, spiste særdeles god mat og drakk en tung og nydelig rød vin. Jeg endte opp arm i arm med ham, den hyggelige, svært ordentlige, oppmerksomme mannen. Han som alle likte og som alle snakket med.

Jeg endte opp arm i arm med ham. Vi gikk og danset med de andre, men ingen av oss var særlig gode til det. Derfor stakk vi fra resten av gjengen. Vandret gatelangs, arm i arm. Jeg i strålende godt humør (og pinlig beruset). Han i undring over at den strenge, alvorlige, unge damen hadde skjulte  sider. Han snakket mye om det den kvelden; Tenk at du, Eter, var så sprø, så fri, så … Jeg husker ikke lenger hva han sa, men jeg vet hva han mente. Han så meg bak de strenge brillene og under den hvite, nystrøkne blusen.

Han fulgte meg til hotelldøren. Dit, men ikke lenger. Og det til tross for at han flere ganger i løpet av kvelden inviterte meg hjem til seg. Etterpå har han fortalt meg at det var fordi det ikke var riktig å ta med seg berusede kvinner på den måten. Den stakkars kvinnen kunne jo angre seg. Dette synes jeg er så søtt og hensynsfult og likevel utrolig merkelig.

Også altså denne tekstmeldingen som jeg sender. I all min særhet. Nå mottar jeg jevnlig tekstmeldinger. Svært forretningsmessige i sin tone. Vi er tross alt kolleger. Han har spandert middag på meg. Jeg har vært hjemme hos ham og sett på ettermiddags-tv med smaken ham i munnen. Og jeg har bare lyst til å svare ham slik:

… Du har et nydelig kjønn.  Jeg vil ha mer!…

Begjæret

Hun ser verden rundt seg falle sammen. I sakte kino brytes veggene rundt henne ned som smeltende is.
Hun vet ikke om det er tomheten inni henne som er skyld i det.
Eller om det er den varmende solen og manglende vedlikehold.
…
Hver gang hun er ute og kjører trekker armene rattet mot høyre.
Hun vil ikke og vil. Men begjæret trekker i henne.
Begjær til høyre. Kjærlighet til venstre.
Trygghet i ryggen. Kåtskap på den andre siden av gjerde.
…
Ungene henger ved brystene hennes.
Hun ser på dem og ser elskere. Store, små. Slemme, søte.
Hun hvisker: Se på meg. Se hvor vakker jeg er. La meg bli fri. Hold meg fast til jeg gråter.
Hvordan kan hun se seg selv i øynene og hvordan kan hun la være.
Brannen ulmer fortsatt, men slukkes om ingen hører henne.

(Første gang publisert i juni 2007 under navnet Vims)

Telefonsex

I dag har jeg hatt sex. Ingen bombe kanskje. Men jeg hadde sex imens jeg snakket med forsikringsselskapet mitt på telefonen. Mannen var en hyggelig bergenser. Og han gav meg tilogmed rabatt! Imens jeg oppgav merke, kilometerstand og andre data sto min mann bak meg med staken godt plantet i meg og en behagelig rytme i hoftene. Han ble meget opphisset av situasjonen…

(første gang publisert 15.05.08 under navnet Vims)

En ettroms i Oslo

Du vil at jeg skal skrive om deg. Du ønsker å bli en del av bloggen min. Du fant bloggen min en kveld, leste, og ble tent på tanken om å være en av disse mennene jeg skriver om. Jeg lot meg sjarmere slik jeg ofte gjør. Overrasket over at du hadde lyst på meg. Overrasket over at vi aldri kom til det punktet der du spurte om jeg hadde store pupper og var veldreid. Overrasket over at du likte bildene jeg sendte deg. Overrasket over at du klarer å utvise like stor interesse for mine utlegninger om familieforhold og mine tanker om livet som kroppen min. Derfor har vi pult. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet hva jeg skal skrive…

Skal jeg skrive at jeg trasket nervøs oppover Maridalsveien, og at det var rart å høre min egen dialekt da vi møttes? Skal jeg skrive at jeg likte deg, men at de uskyldige øynene dine og din melankolske livsholdning gjorde meg usikker og sjenert? Eller skal jeg skrive at jeg ikke hadde lyst til å gå da jeg gikk?

Eller vil du lese om sexen? Om orgasmene mine? Vil du lese at jeg likte de kontante støtene dine? At du tennene dine mot halsen min tente meg vanvittig og at brystvortene mine fortsatt lengter etter deg? Eller kanskje du vil lese om den følelsen jeg hadde da jeg gikk? Den du vekket til live med noen kyss i døråpningen? Jeg angrer på at jeg ikke smakte på kuken din, at jeg ikke hadde et spor av deg på meg eller i meg da jeg kom hjem. Ingenting annet enn en lengtende kropp…

Hadde jeg ikke visst at du leser bloggen min ville jeg kanskje skrevet noe om hvor usikker jeg var. Da ville jeg skrevet noe om alder. Kanskje noe om at jeg ikke er vant til menn på min egen alder. (Det at jeg er så opptatt av alder vet jeg at du synes er rart…) Jeg ville ha forklart i detalj hvordan du gjør meg usikker på meg selv. At forskjellen på våre liv og vår likhet i alder gjør at jeg får lyst til å være en annen enn den jeg er. Eller at jeg i alle fall tror at jeg må… Men det skal jeg ikke gjøre. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ta den ruta. Jeg skal være den jeg er og er ikke det godt nok så er det greit. Jeg har bestemt meg for å være akkurat så kåt på deg som jeg er. Akkurat så opphengt i å finne ut hvem du er, som jeg er. Også går det som det går. Kanskje liker du meg. Kanskje gjør du det ikke. Kanskje er jeg for pågående. Kanskje er jeg for passiv. Kanskje finner jeg aldri ut hvem du er. Kanskje får jeg ligge på armen din å være mitt uforpliktende selv. Kanskje kan vi ha fantastisk sex en periode. Kanskje aldri igjen.

Og vet du; det er greit. Jeg vil ha det gøy. Jeg vil ikke tenke. Jeg vil bare være. Bare være – sånn en gang i blant. Kanskje sammen med deg… kanskje med noen andre. Hvis du vil hjelpe meg med dette og i tillegg ha fantastisk sex, så hjelp meg å slutte å tenke…

I mellomtiden skal jeg blogge om hva jeg har lyst til å gjøre med deg.