Når hun blir stille merker hun at de er der.
De er der og de tenker på henne i blant.
Elskerne, mennene, de spesielle vennene…
Det er ikke så mange av dem, men hun har et visst handlingsrom.
Når hun blir stille merker hun oppmerksomheten deres.
- “Skal du til Stavanger snart? Du er ofte i mine fantasier…”
- “Vi kan godt bare ta en øl og snakke om livet… Jeg vil så gjerne ha deg i livet mitt på en eller annen måte”
- “Jeg er ikke så interessert i å jakte på damer lenger, men deg vil jeg ha når som helst. Du ser jo bare bedre og bedre ut!”
- “Min stolte soldat lengter etter å erobre ditt svulmende kjønn snart igjen. Savner synet av den store, flotte rumpa di…”
- “Hej. Jag er hemma hos min fru denna vekkan. Tenker ta en tur innom kontoret i Oslo før jag drar i väg til USA igjen. E du där mellom onsdag och fredag?”
Hun undres over at de husker henne og at de vil ha henne. Og hun tenker at nå skal hun tenke seg nøye om før hun avslutter pausen. Vil de ha henne fordi de kan få henne, eller er det noe spesielt med henne? Stjeler de bare kreftene hennes i bytte mot en deilig orgasme eller sitter hun igjen med et regnskap som går i pluss?
Det er viktig å ta et skritt tilbake og se på seg selv i blant….
——-
Det går i døra. Jeg skifter automatisk vindu på skjermen.
“Åja, elskede, sitter du her…” Han hadde ikke sett for seg at noen kunne ha kapret Macen før ham, men smiler og setter seg godt til rette med kaffekoppen sin, ved siden av meg.
“Eh… jeg blogger. Kanskje du kan gå et annet sted en stund…?”
Han ler raust. “Åh, ja, jeg innså ikke det. Selvfølgelig kjære…”
Takk for gratulasjon til mitt lille jubileum. Kvitterer med å sende en virtuell rose for din likefremme bloggstil!