Under morgenmøtet i dag diskuterte jeg heftig med min kollega, da det plutselig slo meg at det var ham jeg hadde drømt om i natt….
Rødmen kunne heldigvis skjules av den heftige debatten.
Da vi senere satt på et møterom og diskuterte oppbyggingen av et dokument spøkte jeg og vi lo sammen. Da jeg satte de grønne øynene mine i hans, ble det stille.
Etter at vi hadde jobbet frem noen viktige setninger til, reiste han seg brått, sa at nå var han for ør i hodet til å jobbe mer med dette, og gikk.
Da jeg satt på toget, på vei hjem, skjønte jeg hva som hadde foregått.
Velkommen tilbake!
har vært her hele tiden.. bare litt stille. hehe